23 januari 2011 kl 22:57
Jack Daniels svarer godt på disse spørsmålene i boken "Daniel's running formula".
Det finnes tre typer intervaller: 1) VO2-max-intervaller, som jeg kaller "klassiske intervaller", som brukes for å øke maksimalt oksygenopptak (VO2max). Da løper man 3-5 minutter per intervall, på sin VO2-max-fart (tilsvarer ca. den hastighet du kan holde i en 12-15 minutters konkurranse). Her er det ingen grunn til å ha korte pauser. F.eks. 3 minutters pause er bra. Her er det heller ingen grunn til å øke tempoet over VO2max. Det gir ingen tilleggseffekt, men gjør at melkesyre akkumuleres, så man ikke orker hele økten. For eksempel vil en VO2-max-økt for meg være 5x1000 m på 3,37/km, med 3 min pause.
2) Cruise-intervaller utføres rundt laktatterskel. Kun korte pauser så man raskt kommer tilbake til laktatterskel-belastning. Formålet er å øke laktatterskelen. Eksempel: 10x1000 m på 3,57/km, med 1 min pause.
3) "Repetitions". Raske og korte intervaller, med hovedformål å bedre løpsøkonomi og teknikk. Eksempel: 10x400 m på 1,21/400 m. Pause 2-3 min.