15 juli 2018 kl 09:27
Takk for interessante innspill. Til Oldboys innspill vil jeg si at dersom pulsdriften skyldes lavt væskenivå, tomme glykogenlagre eller overoppheting skulle man jo tro at det først inntreffer etter en god stund, og avhengig av både inntak av væske, temperatur etc. Jeg opplever at det for mitt vedkommende er et generelt fenomen, og at jeg gjerne skulle sett at pulsen holdt seg konstant noe lengre. Jeg forstår jo at fysiologen tilsier at pulsen vil gå opp dersom man prøver å holde konstant fart når den akkumulerte belastningen i kroppen har blitt stor etter en stund. Det hadde vært interessant å vite hvordan pulsutviklingen er for toppløperne som løper maraton på sub 2.10.
Det kan godt Gabriel har et poeng i at det jeg trenger større volum i treningsmengde for å bygge opp "løpeapparatet" i kroppen. Da jeg satte min pers på maraton i 2016 (3,23) hadde jeg ganske stor mengde bak meg, men opplevde likevel at pulsen steg jevnt fra start i et ganske jevnt løp (split: 1.39.30 - 1.43.30)