Foruminlägg av Andreas

#1
•
23 september 2015 kl 18:04
Gilla
Jeg har også slitt med vond hælsene. Rådet jeg fant for opptrening var å vente til man har full bevegelighet i leddet uten smerter før man prøver å løpe, og så varme opp med å gå et kvarter før man begynner (viktig). Første gang bare løpe ett til to minutter ganger fire eller fem, og trappe forsiktig opp. Det skal ikke være vondt å løpe, hvis det gjør vondt må du avslutte og vente noen dager til.
#2
•
15 oktober 2015 kl 10:38
Gilla
I treningsprogrammet til halvmaraton på 1:30 her på jogg.se er det noen få tempopass, der man skal løpe først "2km i tröskelfart (4:25 - 4:45 min/km)" og deretter "5km Snabbdistans i tävlingsfart 4:15 min/km". Hvordan henger dette sammen, at tävlingsfarten på halvmaraton er raskere enn tröskelfart? Jeg tror jeg har en tröskelfart på ca 4:30, altså at jeg kan holde den farten i ca en time. Men da kan jeg jo ikke forvente å løpe i 4:15-fart i 90 minutter i konkurranse?

Har jeg misforstått noe her? Dere som har oversikt over egen tröskelfart og halvmaratonfart -- hvordan ligger de i forhold til hverandre?
#3
•
15 oktober 2015 kl 10:53
Gilla
Det er et treningsprogram for å løpe halvmaraton på 1:30, som gir en fart på 4:15 per kilometer. Så målet med det må jo være å klare å holde 4:15 over tid. Men det er kanskje urealistisk hvis man ikke har en mye høyere tröskel?
#4
•
15 oktober 2015 kl 12:09
Gilla
Sitatene over var fra uke 4 i programmet (10 uker totalt). I uke ni er et ganske likt pass, men nå "2km i tröskelfart (4:20 - 4:40 min/km)". Så en viss forbedring er tydeligvis forventet. Rene tröskelpass er også med i programmet, 8 km i tilsvarende fart, og med forklaring: "Tröskelträning.
Ligger i en ganska hög distansfart, utan att dra på sig syra. Kring 85% av maxkapacitet. Skall kännas tufft, men ändå att man har en växel eller två kvar." Det betyr kanskje at man skal trene i nærheten av tröskelen, men ikke precis på den, med mål om å flytte den.
#5
•
15 oktober 2015 kl 22:35
1 Gilla
Ja, takk for gode svar. Jeg hadde håpet at noen ville si "Tröskelfart på 4:30? Da er det klart du løper en halvmaraton på 90 minutter! Bare følg programmet!" men så enkel er vel ikke verden.
#6
•
25 april 2016 kl 15:39
Gilla
Men hvordan er det egentlig meningen man skal beregne andelen høy- og lavpulstrening? La oss ta et eksempel: Jeg løper 4 ganger i uken, til sammen 5 timer / 5 mil, og en av disse øktene er 6 x 1000 i 4min/km, en økt som til sammen, med pausejogg etc., ender på 15 km og varer i 90 minutter. Hvor mange prosent av ukessummen er da høyintensiv -- er det 25 % (1/4 økter), eller 12 % (6/50 km) eller 30 % (15/50 km eller 1,5/5 timer)?
#7
•
12 maj 2016 kl 11:52
Gilla
Det er store individuelle forskjeller, særlig i hvor raskt man får fremgang når man begynner å trene regelmessig, det er min erfaring. I april for et år siden hadde jeg løpt regelmessig i en måned (ca 2 mil i uken), og klarte en mil på 53 minutter (hadde aldri løpt så langt i mitt liv). Ett år senere løp jeg en mil sub 40, etter å ha fulgt treningsprogrammet her på jogg.se (med ca 5 mil i ukemengde). Jeg hadde noen skadeperioder i fjor, antagelig fordi jeg økte treningsmengden for raskt, og har aldri vært noe idrettstalent. Så med litt mer talent og tålmodighet er det mye som kan utrettes på et år.

Men det er antagelig vanskeligere for jenter, med tilsvarende trening skal en kvinne løpe 11 % saktere enn en mann i gjennomsnitt. Og jeg antar at treningsprogrammene her er for menn?
#8
•
2 juni 2016 kl 10:27
Gilla
Her ligger det en tabell også for idrettsutøvere: https://no.wikipedia.org/wiki/Cooper-test

Der er kravet 3700 meter for å være meget bra, det er kanskje en mer relevant skala?
#9
•
9 augusti 2016 kl 10:55
Gilla
Jeg tror bare det er i Sverige at 4x4-intervaller kalles Bjørgen-intervaller, i Norge forbindes de med noen forskere ved NTNU i Trondheim (Hoff og Helgerud) som ikke er direkte knyttet til langrenn, så vidt jeg vet (selv om norske langrennsløpere, også Bjørgen, ofte kommer fra Trøndelag). I Sverker Sörlins bok Kroppens geni blir det i hvert fall klart at rolig langkjøring (lugna distanspass) preger hverdagen mest. Og jeg tviler på at det er store hemmeligheter i hvordan langrennsløperne trener, feks har både Kalla og Jessica Diggins trent med det norske landslaget.
#10
•
10 augusti 2016 kl 11:54
Gilla
#17: Det kan stemme at Bjørgen trente mye 4x4 tidlig i karrieren, da hadde hun Svein Tore Samdal som trener, som er en entusiast. Etter at hun kom tilbake på topp, har hun så vidt jeg har skjønt styrt mer av treningen selv, med mindre hardtrening og mer hensyn til kroppens signaler.
#11
•
7 september 2016 kl 21:33
Gilla
Jeg skal være noen dager i Göteborg snart, og jeg kunne ha lyst til å løpe intervaller på bane mens jeg er der - sightseeingjogging blir det også tid til. Men finnes det en tilgjengelig sentral friidrettsbane, helst en på 400 meter og ikke 317? Eller er det noen som kan anbefale et fint tusenmeterstrekk i byen?
#12
•
8 september 2016 kl 09:21
Gilla
Jeg bor like ved Slottsskogen, og banen ser jo fin ut. Men er det vanlig at man må betale for å bruke friidrettsbaner i Sverige?
#13
•
29 september 2016 kl 20:42
Gilla
"Forumets" 6x1000 skal ha lang hvile, det vil si 2 til 3 minutter. Men jeg vil anbefale deg å se på treningsprogrammet til 40 minutter her på jogg.se, det fulgte jeg med suksess i vår (det vil si, jeg fulgte intervall- og terskeløktene, og skulket eller tilpasset de andre).
#14
•
30 september 2016 kl 11:12
Gilla
#15: er ikke 5 km-fart omtrent 15 sekunder raskere per km enn 10 km-fart, da? For meg er det i hvert fall lettere å holde 4.00 i 10 km i konkurranse enn å kjøre 6x1000 i 3.45 på trening med 1 minutt pause. Men det er jo også forskjell på hvor mye ekstra folk har å gi i konkurranse.
#15
•
26 oktober 2016 kl 12:17
Gilla
Jeg lurer egentlig på det samme som deg, så jeg har ikke noe svar, men jeg noen egne erfaringer. Jeg har en fersk pers på 38.55 på 10 km, og har ut fra det en "easy pace" på ca 5.00 per km. Men det er sjelden jeg løper i den farten -- rolig løping er ofte prateturer sammen med enten barn eller kone, og kan gå i 6.30-7.00-tempo, avhengig av terreng. Jeg antar at det ville være optimalt å løpe raskere på langturene, selv om jeg da også ville være mindre restituert på de harde øktene, men da ville det også være vanskeligere å finne tid. Jeg løper 3-6 mil i uken, ofte to harde økter og resten rolig.
#16
•
25 november 2016 kl 11:10
Gilla
Puslespillet er vanskelig, men et grep som fungerte for meg forrige vinter var å legge transportløpingen forbi en friidrettsbane (Bislett for meg) en gang i uken, og ta en kvalitetsøkt der (kort og hard eller lang og roligere). 30-40 min transport + 30 min på bane (eks. 6x1000, 1 min hvile) er en solid økt, da kan resten av kilometerne være ganske rolige.
#17
•
30 januari 2017 kl 11:42
1 Gilla
328: "Antidoping Norge tycker uppenbarligen att det inte finns någon anledning att misstänka själva händelseförloppet att en mycket meriterad läkare köper ut ett dopningsklassat läkemedel till en idrottare, och denna idrottare som säger sig vara mycket noggrann med vilka preparat hon tar aldrig läser på vare sig förpackning, bipacksedel eller tub, utan istället använder salvan tills den tar slut."

Jeg tror nok de har mistenkt at hendelsesforløpet er feil, men versjonen styrkes av alle fakta som kunne sjekkes: Johaug hadde faktisk et vondt leppesår, det synes på tv-opptak; apotekeren i Italia mener at salven skal anbefales til blødende leppesår, selv om andre fagfolk mener den er uegnet; salven er kjøpt på apoteket på den dagen de sier den ble kjøpt, med legens kredittkort. Alt dette skjedde altså før dopingtesten, og det er vanskelig å se for seg at det går inn i en systematisk tildekking av doping. Det fremstår som ganske uforståelig at legen kunne gjøre en slik feil (han forklarer at han hadde en familiekrise + en annen skadet utøver på sykehus (Holund) + en kommende presentasjon av Sundby-saken som opptok ham), men noen annen forklaring er også vanskelig å finne. Og Antidoping Norge er neppe med på noen konspirasjon, da ville de vel ikke ha testet Johaug på feil tidspunkt, eller offentliggjort resultatet?
#18
•
1 februari 2017 kl 07:54
Gilla
Kurt 355: "Läppsalvan var bara en dålig cover up, liksom Bendiksens avgång."

Og 358: "Tämligen ointressant vilken story hon nu hunnit ljuga ihop på det ca halvåret hon haft på sig sen det hände."

Men poenget er at historien om leppesalven lar seg bekrefte av et uavhengig vitne (apotekeren i Italia som mener salven skal anbefales til blødende leppesår) og teknisk bevis (salven ble kjøpt av legen før testen). Det er absurd å kalle dette en "cover up" eller noe hun har "ljugit ihop", det er vanskelig å se for seg noe mer usannsynlig enn at leppesalven (med tilhørende leppesår og apotekeranbefaling) skulle ha blitt kjøpt inn som en backup i tilfelle testing. Det finnes måter å unngå å bli tatt i doping, men å reise rundt i verden og kjøpe seg anbefalte, men ulovlige medikamenter mot faktiske lidelser, er ikke en av dem. Spørsmålet er ikke om legen burde ha handlet annerledes (åpenbart) eller om rådet fra apotekeren var godt (åpenbart ikke), men om det er tilstrekkelig for en utøver å sjekke medikamenter med forbundets lege. Antagelig vil domsutvalget finne at Johaug burde ha gjort større undersøkelser, men finne det formildende at hun spurte legen, og dømme henne til 12-14 måneders utestengelse.